Hjem / Guider / Guide / Riflekikkertguide – hva er viktig å kunne?

Riflekikkertguide – hva er viktig å kunne?

Mange jegere bruker ofte mer tid og mer penger på et godt kikkertsikte, enn på selv riflen. Det viser at et godt sikte er like viktig som en presis rifle. Men hva slags sikte bør man kjøpe? Hvor mye behøver det koste? Og hvordan ser man forskjell på de forskjellige, uten å ha brukt de? 

Alt dette er spørsmål en førstegangskjøper antakelig stiller seg. Det er også erfarne jegere der ute som antakeligvis har lurt på ett eller annet om riflekikkert. Her i guiden skal vi prøve å ta for oss det grunnleggende om og begreper rundt riflekikkerter, og håper leseren blir litt klokere.

Hva er en riflekikkert?

Er riflekikkert, ofte kalt kikkertsikte, er en monokulær (ett øye) kikkert som er utstyrt med et referansemønster – kjent som retikkel, montert i det optiske systemet for å gi et nøyaktig målpunkt når man skyter med rifle. 

En riflekikkert kan kjøpes med mange forskjellige forstørrelser, lysåpninger, retikkeltyper, og ikke minst i forskjellig kvaliteter. Vi skal se nærmere på de forskjellige aspektene: 

Riflekikkertens ulike deler.

Forstørrelse

De fleste kikkertsikter blir i dag solgt med variabel forstørrelse, som gjør at du kan velge den forstørrelsen som passer best i en gitt situasjon. Man kan fortsatt kjøpe sikter med fast forstørrelse, men det er færre av de på markedet. 

I vårt eksempelsikte på bildet over, er kikkertbetegnelsen 3-9×40. Tallene før ‘x’ viser til forstørrelsen. Dette sikte har altså variabel forstørrelse fra 3x til 9x. Man kan da stille inn kikkerten på ønsket forstørrelse 3x, 4x, 5x, 6x, 7x, 8x, eller 9x. Man tenker kanskje da at det er jo bedre med høy forstørrelse uansett. Men det er ikke riktig. Man kan generelt si at jo større forstørrelse, jo mindre synsfelt. Man ser rett og slett mindre av området man iakttar. Det vil også være vanskeligere å holde retikkelet stødig på det man iakttar eller vurderer skudd på. Skal man iaktta noe over lengre tid, så vil det bli ganske tungt med for høy forstørrelse. 

Forstørrelse vs synsfelt.

Objektivlinse

I eksempelsiktet 3-9×40 vil tallet 40 stå for diameter på objektivlinsen. Den er 40mm i vårt eksempel. Objektivlinsen er rett og slett frontlinsen, og den er også kalt lysåpning da det er der kikkerten samler lyset som projiserer bildet inn på øyet ditt. Desto større objektivlinse man har, jo bedre lystransmisjon får man igjennom kikkerten. Det kan være viktig for de som vil bruke sikte i dårlig lys, men det vil også gi utslag på vekten og størrelsen på sikte.

Objektivlinsen på en riflekikkert.

I utgangspunktet vil en større lysåpning tilføre kikkerten mer lys, og man vil få et klarere bilde. Men dette er en sannhet med modifikasjoner, da det ikke stemmer helt med alle aldersgrupper. 

Med alderen vil nemlig pupillens evne til å utvide seg avta. Noe som gjør at den ikke kan fange opp like mye lys. Er man f.eks. i 60 årene, vil pupillen utvide seg til maksimum 4,1 mm i snitt. En kikkert med 56 mm objektiv og 4x forstørrelse vil gi en utgangspupill på 14 mm. Skrur man opp forstørrelsen til 12x, vil utgangspupillen bli 4,6. Fortsatt større enn det øyet kan fange opp. Man kan da konkludere med at jegere over 60 ikke har behov for 56 mm lysåpning.  

Nattsyn (når pupillen utvider seg maksimalt) oppnås først etter en time i dårlig lysforhold, og om en blir blendet vil det ta like lang tid før pupillen utvider seg igjen. Se tabell med pupillstørrelse under:

Maksimal pupilldiameter ved gitt alder:
20 år: 8,0 mm
30 år: 7,0 mm 
40 år: 6,0 mm 
50 år: 5,0 mm 
60 år: 4,1 mm 
70 år: 3,2 mm 
80 år: 2,5 mm 

Synsfelt

Synsfelt indikerer hvor bredt man ser gjennom sikte på gitte avstander. Dette måles enten i meter eller i grader. Eksempelvis kan det stå i en spesifikasjon at synsfeltet er 13 meter på 100 meter. Man ser da en venstre-høyre bredde i kikkerten på 13 meter når man iakttar noe på 100 meters avstand. Jo mer forstørrelse man har, jo mindre blir synsfeltet. 

Øyeavstand

Dette er avstanden fra okularets ytre linse til øyet ditt. Avstanden angis i mm, og ligger som regel mellom 70-100 mm for riflesikter. På vanlige kikkerter er øyeavstand en viktigere faktor enn det er på riflekikkert. Men det er et begrep som ofte blir oppgitt i spesifikasjonene. Med riktig øyeavstand får man et fullstendig bilde og unngår «skygger» i ytterkantene. 

Utgangspupill

Utgangspupillen er lyset som kommer ut og treffer øyet ditt. Hvis man ser på okularet i en kikkert på litt avstand, så ser man den runde lille lyse flaten i okularet. Den er sirkelformet og måles i mm. Komfortable observasjoner oppnår man når utgangspupillen er nær diameteren på din egen pupill. Avhengig av alder og lysforhold er menneskets pupill mellom 4 og 7 mm. Man kan regne ut utgangspupillen ved å dividere objektivlinsens diameter med forstørrelsen på kikkerten.

Utgangspupill og øyeavstand.

Linse coating (belegg)

De fleste kikkertsikter er tåke- og vanntette. Og de fleste siktene har belagte linser. 

Belegg blir som oftest brukt for å fremme lystransmisjon og skarphet. Det vil alltid være litt tap av lys når det går gjennom mange prismer, og belegget begrenser det tapet. I dag ser man at man klarer å bevare opp mot 98-99% av lyset ved hjelp av belegg. Belegg brukes også for å begrense refleksjoner og avstøte fukt som kan gi forvrengninger i lysbildet. 

Fasekorrigerende belegg (coating) sørger for å korrigere lysstrålen tilbake til sin naturlige verdi for å unngå forstyrrelser i bildet. Det kan være opp mot 80 lag med belegg på den beste optikken. 

Beleggene er dyre og varierer i type, antall og kvalitet. Det er godt mulig å ha et sikte med enkeltbelagte linser som overgår et sikte med flerbelagte linser. Alt avhenger av kvaliteten på glasset og belegget i linsene. God kvalitet er ikke billig.

Følgende er aksepterte vilkår for belegg:

  • Belagt: Et enkelt lag på minst en linseflate.
  • Fullt belagt: Et enkelt lag på all luft til glassflater.
  • Flerbelagt: Flere lag på minst en linseflate.
  • Fullt flerbelagt: Flere lag på all luft til glassflater.

Retikkel

Trådkors blir det også ofte kalt, og begrepene brukes om hverandre, selv om det ikke alltid er et kors som er retikkelet.

Trådkorset er selve målpunktreferansen i riflesiktet. Det finnes mengder med ulike varianter av trådkorset, eller retikkelen. Men de fleste vil se ut som et kors, i forskjellige varianter. Det mest vanlige er det såkalte 4A retikkelet som har en tynnere øvre strek i korset. Da ser man viltet bedre, og det er foretrukkent for de som bedriver jakt. 

Andre typer retikler kan f.eks. være laget med tanke på lagdistanseskyting. De har som regel merkinger for kompensasjon av vind og avstand i korset. 

A4 retikkel.
Retikkel for langdistanseskyting.

I dag får man kjøpt sikter både med og uten opplyst retikkel. Det er vanskelig å se et svart trådkors mot viltet når det er dårlige lysforhold, så et opplyst retikkel vil en liten fordel og et sikrere skudd. 

Opplyst retikkel betyr ikke at hele retikkelen er opplyst. Det er kun et lite kryss i midten, eller det som er mest vanlig, et lite punkt som er opplyst i midten av trådkorset. Det er vanligst med rødt opplyst midtpunkt, da rødt ikke ødelegger nattsynet, men man får også retikler med grønt opplyst midtpunkt.

De opplyst retiklene er oftest justerbare i lysstyrke. Det er fort gjort å bli blendet av for sterkt lys, så det anbefales å bruke minst mulig styrke på lyset. 

Forskjellige typer opplyste retikler.

Fokalplan (bildeplan)

Ofte vil man lese på spesifikasjoner på et riflesikte at retikkelet er i 1. fokalplan eller i 2. fokalplan. Dette er plasseringen til retikkelet i forhold til zoom funksjonen i optikken. 

Om et retikkel er i 1. fokalplan (bildeplan), så vil retikkelet forstørres når man øker forstørrelsen på kikkerten. Dette er gunstig for de som driver med langdistanseskyting og har retikkel med høyde og vind merker.

Om et retikkel er i 2. fokalplan (bildeplan), så vil retikkelet forbli det samme uansett om man øker eller minsker forstørrelsen. De fleste jaktkikkerter har retikkel i 2. fokalplan da man unngår at trådkorset forstørres og dekker store deler av sikteområdet.  

Første og andre fokalplan.

Parallakse

Et heller ukjent begrep blant den gemene hopen av jegere, og noe som kanskje ikke spiler så stor rolle om man skyter på korte hold. Men parallakse kan fort få innvirkning på skudd når det drives langdistanseskyting. Så hva er det? Jeg skal ikke prøve å forklare det vitenskapelig, men gi en kort introduksjon til parallakse i reflekikkerter.

Parallakse er en inkonsekvens i synsfeltet når du kikker i kikkertsiktet ditt. Det får trådkorset til å bevege seg over målet når du skifter øyeposisjon. Dette betyr at retikkelet ikke reflekterer nøyaktig hvor riflen din peker, og man kan oppleve unøyaktige skudd. Dette er dog stort sett bare et problem ved høye forstørrelser og langdistanseskyting, og ikke ved normal jakt.

De fleste normale jaktkikkerter er i dag parallaksejustert på en gitt avstand. Eksempelvis fra 100 meter. Det vil si at det er parallakse inntil 100 meter, men ved så korte avstander vil man ikke merke noe til det da det ikke gir verre utslag enn egen pust og puls bevegelser. Det har heller ikke stor betydning om det skytes på lengre avstander, da forstørrelsen på kikkerten begrenser parallaksen. Man kan si at en kikkert opptil 12x forstørrelse som er parallaksejustert på 100 meter er parallaksefri til det uendelige. 

Parallakse vs parallaksejustert.

Ett unntak fra det overskrevne er kanskje de som driver med luftgeværskyting. Der brukes ofte høye forstørrelser på korte avstander, og mulighet for parallaksejustering er viktig. 

Prøv gjerne selv om du allerede har et riflesikte. Still inn på høyest mulig forstørrelse og kikke på en blink 10 meter unna. Beveg hodet litt fra side til side. Ser du retikkelet bevege seg over målet, da har du opplevd parallakse. 

Ved kjøp av riflekikkert til normal jakt, behøver du ikke legge vekt på parallaksen, selv om det ofte er nevnt i spesifikasjonene. Men du har nå i alle fall en liten forståelse for hva det er.   

Montering/montasje

For å feste riflesikte på riflen din, må du ha montasjer. Montasjer kan følge med et riflesikte, men de fleste blir solgt uten da ikke alle montasjer passer alle rifler og sikter.

For å finne riktig montasje til ditt sikte, er det to viktige faktorer. Tubediameteren på kikkerten, og hva slags skinne du har på riflen din. 

Riflesikter kommer som regel med to forskjellige diameter på tuben: 30 mm og 1“. Det vanligste her til lands er 30 mm. Dette står i spesifikasjonene, eller du kan enkelt måle selv med et skyvelære. 

Tubediameteren på en riflekikkert.

De aller fleste rifler har enten Weaver/Picatinny skinne eller Dovetail skinne. Forskjellen på disse er bredden på selve skinnen man fester montasjen i. Henholdsvis 20-21 mm og 9-11 mm. Sjekk alltid bredden før du går til innkjøp av montasjer. De fins andre varianter og bredder. 

Weaver/Picatinny skinne.
Dovetail skinne.

Montasjer finnes i mange forskjellige varianter. De kan kjøpes som enkeltringer eller sammenhengende ringer, med og uten hurtigkobling, høye eller lave, med forlenger, og spesialmontasjer for visse rifletyper (eks. Blaser).

Det vanligste er enkeltringer, som også er rimeligst. De kan kjøpes i mange forskjellige merker, stål eller aluminium og høye, medium eller lave. Stål ringer er mere robuste enn aluminium, som igjen er billigere og lettere enn stål. Her er det selvsagt opp til hver enkelt hva de velger, men mange vil ha det sterkeste, som da er stål. Men man må da regne med litt mere vekt. 

Høyden på montasjene er veldig viktig. Riflesikte bør helst monteres så lavt som mulig for best komfort, men det er flere faktorer som gjør at man ofte må kjøpe høyere montasjer.

  • Diameter på objektivet: Det må være klaring fra løpet, samt mulighet for å sette på linselokket.
  • Jernsikter: Alle rifler kommer med dioptersikter/jernsikter/åpne sikter. Om disse ikke kan fjernes, så vil det være en viss høyde på de som kanskje forhindrer at kikkertsikte kan monters så lavt som ønskelig, eller at man kan se fremre sikte gjennom kikkerten.
  • Løftehøyden på bolten: I visse tilfeller kan bolten være årsaken til at sikte må høyere opp. 
Forskjellige siktemontasjer.

Siktejustering

Alle riflekikkerter må skytes inn, og alle har horisontal og vertikal justering for siktet. Innskyting må tas på skytebanen under veiledning av skytebaneleder eller andre som kan hjelpe. Jeg skal forklare kort begrepene du vil se i spesifikasjoner når du skal gå til innkjøp.

Klikkverdi, MOA, MRAD, eller MilDot står ofte oppført i spesifikasjonene. Dette er verdien på hvert klikk du gjør på justeringen når du justerer siktet horisontalt eller vertikalt under innskyting. Man ser oftest at klikkverdien er ¼ MOA, ½ MOA, eller kanskje 0,1 MRAD.

MOA står for Minute of Angel (Bueminutt), mens MRAD og MIlrad/Mildot står for millirand. Å gå i dybden på betydningene er for de spesielt interesserte, og vil ikke bli forklart her. For oss er det som er interessant det som skjer når vi justerer siktet.

Er klikkverdien på siktet du titter på ¼ MOA, betyr det i praksis at hvert klikk vil flytte siktet 0,25 tommer på 100 yards. Som vil si 0,63 cm på 91 meter. Vi runder opp og kaller det 0,7 cm på 100 meter. 

Er klikkverdien derimot 0,1 MRAD, betyr det i praksis at hvert klikk vil flytt siktet 1 cm på 100 meter. 

Så hva bør du ha på siktet ditt? Det spiller vel egentlig ikke noen rolle, så lenge du vet hvor mye du stiller på siktet ditt. Grovt sett er både ¼ MOA og 0,1 MRAD en centimeter på 100 meters hold. Men du bør vite, for det er forskjellig klikkverdi på forskjellige sikter. 

På noen sikter vil det også være spesifisert justeringsområde. F.eks. kan det stå 50 MOA. Da kan du i teorien juster siktet ditt totalt 50 MOA, eller 200 klikk om du har ¼ MOA i klikkverdi. 100 klikk i hver retning. Får du ikke stilt inn siktet med det, da bør du se etter andre feil som montering eller støtskader på siktet. 

Handlekurv
Gå til toppen