Kikkertguide – hvordan velge rett kikkert?

Ved valg av kikkert er det flere ting man bør tenke på. Skal den passe i lommen? Behøver jeg stor forstørrelse? Skal den brukes i dårlig lys? Hvor mye penger skal jeg legge i den?

Alt dette er tanker en bør gjøre seg før en bestemmer seg for type kikkert. Man behøver ikke nødvendigvis det beste og dyreste om den kun skal stå i vinduskarmen på hytta. Men du vil kanskje ha stor forstørrelse, eller en som er enkel å holde over lang tid. Bruk et par minutter for å lese gjennom denne guiden før du tar din endelige avgjørelse.

Prismetyper

Det er to primær typer av håndkikkerter i dag; Porroprisme og Takkantprisme.

Forskjellen mellom Takkant-prismer og Porro-prismer.

Porroprisme:
Kjennes igjen ved at okularet ikke er i rett linje med objektivlinsen.
Fordeler: Ofte rimeligere i pris. 
Ulemper: Mindre kompakt og kan være tynge å holde over lengre tid.

Takkantprisme:
Kjennes igjen ved at okularet og objektivet er plassert i en rett linje.
Fordeler: Mer kompakt og behageligere å holde over tid.
Ulemper: Som oftest dyrere enn porroprisme.

Før var det en del flere forskjeller mellom typene, både optikken og vann og støvtetthet. Men i dag er det ofte samme typer prismer, og de aller fleste er nitrogenfylte og tette. Takkantkikkerter er dog de kikkertene som oftest blir produsert med best optikk.


La oss ta en titt på de forskjellige aspektene ved en kikkert

En kikkert har ofte en betegnelse i form av tall. F.eks. 8 x 42. Dette betyr at kikkerten har en forstørrelse på 8x, og en objektivlinse (også kalt lysåpning) på 42 mm. Men hva betyr det for deg i praksis?


Forstørrelse

I en 8 x 42 kikkert vil tallet 8 indikere at den har 8 ganger forstørrelse. Kikkerten bringer objektet du iakttar 8 ganger nærmere. Mange tenker kanskje at jo høyere forstørrelse, jo bedre. Men det er ikke riktig. Man kan generelt si at jo større forstørrelse, jo mindre synsfelt. Man ser rett og slett mindre av området man iakttar. Det vil også være vanskeligere å holde kikkerten/bildet stødig. Skal man iaktta noe over lengre tid, så vil det bli ganske tungt med for høy forstørrelse. 

Objektivlinse

I en 8 x 42 kikkert vil tallet 42 vise til diameteren på kikkertens objektivlinse eller frontlinse. Diameteren måles i mm, altså 42 mm i eksempelet. Desto større objektivlinse man har, jo bedre lystransmisjon får man igjennom kikkerten. Det kan være viktig for de som vil bruke kikkerten i dårlig lys, men det vil også gi utslag på vekten på kikkerten. 

Synsfelt

Synsfelt indikerer hvor bredt man ser gjennom kikkerten på gitte avstander. Dette måles enten i meter eller i grader. Eksempelvis kan det stå i en spesifikasjon at synsfeltet er 130 meter på 1000 meter. Man ser da en venstre-høyre bredde i kikkerten på 130 meter når man iakttar noe på 1000 meters avstand. Jo mer forstørrelse man har, jo mindre blir synsfeltet. 

Øyeavstand

Dette er avstanden fra okularets ytre linse til øyet ditt. Jo større avstand det er, desto mer behagelig er det å bruke kikkerten. Avstanden angis i mm, og ligger som regel mellom 8 – 20 mm. For brillebrukere anbefales det at øyeavstanden er på minimum 17 mm for å kunne se hele synsfeltet klart. Mindre kompakte kikkerter har ofte mindre øyeavstand enn større kikkerter. 

Utgangspupill

Utgangspupillen er lyset som kommer ut og treffer øyet ditt. Hvis man ser på okularet i en kikkert på litt avstand, så ser man den runde lille lyse flaten i okularet. Den er sirkelformet og måles i mm. Komfortable observasjoner oppnår man når utgangspupillen er nær diameteren på din egen pupill. Avhengig av alder og lysforhold er menneskets pupill mellom 4 og 7 mm. Man kan regne ut utgangspupillen ved å dividere objektivlinsens diameter med forstørrelsen på kikkerten. Eksempelkikkerten vår gir 42 ÷ 8 = 5,25 mm utgangspupill. 

I utgangspunktet vil en større lysåpning tilføre kikkerten mer lys, og man vil få et klarere bildet. Men dette er en sannhet med modifikasjoner, da det ikke stemmer helt med alle aldersgrupper. 

Med alderen vil nemlig pupillens evne til å utvide seg avta. Noe som gjør at den ikke kan fange opp like mye lys. Er man f.eks. i 60 årene, vil det være lite hensiktsmessig å kjøpe en kikkert med utgangspupill på 7 mm når pupillen ikke blir større enn 4 mm. Nattsyn (når pupillen utvider seg maksimalt) oppnås først etter en time i dårlig lysforhold, og om en blir blendet vil det ta like lang tid før pupillen utvider seg igjen. Se tabell med pupillstørrelse og kikkertforslag under;

Maksimal pupilldiameter ved gitt alder:
20 år: 8,0 mm
30 år: 7,0 mm (7×50/8×56)
40 år: 6,0 mm (7×42/8×50/10×56)
50 år: 5,0 mm (7×35/8×42/10×50)
60 år: 4,1 mm (7×30/8×32/10×42)
70 år: 3,2 mm (7×22/8×25/10×32)
80 år: 2,5 mm (8×20/10×25)

Skumringsfaktor

Skumringsfaktoren indikerer på hvilke avstander detaljer kan gjenkjennes i dårlige lysforhold. Dette er kun en kalkulert verdi ut ifra kikkertens størrelse. Man kan regne ut skumringsfaktoren ved å ta kvadratroten av forstørrelsen ganger objektivdiameter. På vår eksempelkikkert vil skumringsfaktoren være 8×42=336. Kvadratroten av 336 er 18,33. Man kan da i teorien skille detaljer opp til 183 meter i skumring. Skumringsfaktoren er dog kun en matematisk formel som ikke alltid korresponderer med virkeligheten og er i grunn irrelevant for valg av kikkert.   

Øyemuslinger

Kikkerter i dag er som regel utstyrt med øyemuslinger av gummi, eller justerbare øyemuslinger. Dette er for å la bruker finne korrekt avstand mellom øynene og okularglasset. Det vil være forskjell fra bruker til bruker om hva som føles riktig og gir best bilde, og forskjell om brukeren har briller. Muslingene vil også skjerme for sjenerende sidelys og gjøre bruken behageligere.

Fokuseringsmuligheter

Det finnes kikkerter som har fast fokus, såkalte Fixed Focus kikkerter. Disse kan passe til personer uten styrkeavvik på øynene, men de fleste foretrekker kikkerter med fokuseringsmuligheter. Det er to typer fokus kikkerter; de med individuell fokus, og de med hovedfokushjul og diopterjustering. Hovedfokushjul og diopterjustering er de mest vanlige, mens individuell fokus er i tilfeller foretrukkent f.eks. i marin bruk.

Kikkert med hovedfokushjul og diopterjustering.
Kikkert med individuell fokus.

Stabilisatorkikkert

Som nevnt under forstørrelse, så kan det være vanskelig å holde en kikkert med for stor forstørrelse stødig. Ved f.eks. 10-12 ganger forstørrelse, vil det uten stativ ofte bli et urolig bilde som gjør det vanskelig å fokusere på detaljer. Men med en stabilisatorkikkert vil man kunne eliminere vibrasjoner og skjelvinger. 

I en stabilisatorkikkert vil hurtig vibrasjon eller skjelving oppfanges av elektriske sensorer som igjen styrer elektriske motorer som kompenserer for bevegelsene. Dette er et system som er videreutviklet fra de gamle gyro stabiliserte kikkertene som tidligere ble brukt av f.eks. NASA. 

En stabilisatorkikkert kan være et ypperlig valg for eldre personer som har ustødig hånd, eller andre med begrensninger ved bruk av vanlig kikkert. Kikkerten er også god i bruk ved bil og båtkjøring, og andre scenarier hvor bevegelser oppstår. 

Eksempel på en stabilisatorkikkert

La oss dykke litt dypere

Nå har vi sett på de punktene som betyr noe i praksis for brukeren av en kikkert. Men i dag er den gjennomsnittlige nordmann også opptatt av kvaliteten på det man kjøper. Og i kikkertverdenen ligger kvaliteten i optikken. Vil du ha en sylskarp kikkert med best fargegjenvinning og kontrast, så må du også ha god optikk. Optikken er det som koster penger, og man må belage seg på å betale mer for god optikk. 

La oss ta en titt:


Prismer

Prismene er et kompleks optisk element som er nødvendig for å korrigere bildet før det treffer okularet. Bildet må korrigeres sideveien, topp/bunn, og vendes opprett. Lyset beveger seg i en kompleks bane og treffer flere prismeelementer før det når frem til brukeren, og det er derfor kvaliteten på prismene er meget viktig for god refleksjon.

Mindreverdige prismer vil gi tap av både lys og fargegjenvinning. I dag er det Bak-4 prismer som ansees som det optimale for gode bilder. Eldre kikkertene har ofte Bk-7 prismer som også er gode prismer, men i dag er det stort sett de billigere kikkertene som bruker denne typen. Bak-4 setter standarden for en god kikkert i dag. Man kan se forskjellen ved at Bk-7 prismer ofte gir et mer kantete bilde, i motsetning til Bak-4 prismer som gir en ekte rundhet som gir bedre lystransmisjon og kant til kant skarphet.   

Illustrasjon av BK-7 og BAK-4-prismer.

Coating

Belegg er kanskje et bra norsk ord for coating, men jeg velger å bruke det engelske uttrykket da det er som oftest det som blir brukt. 

Coating blir som oftest brukt for å fremme lystransmisjon og skarphet. Det vil alltid være litt tap av lys når det går gjennom mange prismer, og coatingen begrenser det tapet. I dag ser man at man klarer å bevare opp mot 98-99% av lyset ved hjelp av coating. Coating brukes også for å begrense refleksjoner og avstøte fukt som kan gi forvrengninger i lysbildet. Fasekorrigerende coating sørger for å korrigere lysstrålen tilbake til sin naturlige verdi for å unngå forstyrrelser i bildet. Det kan være opp mot 80 lag med coating på den beste optikken. 

Kromatiske linser

Når lys går igjennom linser, vil det alltid bli avvik i fargegjenspeilingen. Uten korreksjon får man en del avvik som vil vises som uklare kontraster i synsbildet. 

Eksempel på korrigerte og ukorrigerte linser.

For å begrense kromatiske avvik (fargefeil), har kikkerter forskjellige typer objektivlinser:

Monokromatisk – Enkel linse som korrigerer for sfæriske avvik i en bølgelengde. Men fargefeilen forblir ukorrigert, og skaper et mer uskarpt bilde.

Illustrasjon av monokromatisk linse.

Akromatisk – Dobbel linse, en konkav og en konveks, som korrigerer kromatiske avvik for to bølgelengder i fargespekteret. Blå og rød bringes sammen i fokal planet. Dette reduserer det kromatiske avviket for de to, samt at en bølgelengde korrigeres for sfæriske avvik.

Illustrasjon av akromatisk linse.

Apokromatisk (APO) – Trippel linse som korrigerer kromatisk avvik for alle tre primærfargene og korrigerer to bølgelengder for sfæriske avvik.

Illustrasjon av Apokromatisk (APO) linse.

ED-Objektiver

ED står for Extra-low Dispersion, direkte oversatt til ekstra lav spredning. Med spredning mener vi her fargeavvik. ED-glass reduserer kromatiske avvik på samme måte som APO. Den store forskjellen er at ED objektiver kun består av to linser i motsetning til Apokromatiske som består av 3. Dette gjør at man kan lage kikkertene mere kompakte og lette i forhold til APO (Apokromatisk).

Illustrasjon av ordinær og ED-glass.

Videre lesning

I denne guiden har vi gått gjennom det grunnleggende ved en kikkert, og dykket litt dypere. Om du vil se enda nærmere på selve optikken i en kikkert for å forstå det bedre, ber vi deg om å se på den andre kikkertguiden vår: Kikkert – avansert optikklære.

Handlekurv
Gå til toppen